Kan Krf skru tida tilbake?

Kan KrF skru tida tilbake? 

Først publisert i Dagbladet, 1.10.2013.

I 1999 gikk jeg i mitt første demonstrasjonstog. Jeg var ni år gammel, det var oktober og jeg demonstrerte mot skolen. Parolen var riktignok «ja til fritak, nei til tvang!» og ikke min foretrukne «brenn brøk!», men det var en bagatell jeg villig overså. Det var forargelsen over skolefaget Kristendom-, religion-og livssynskunnskap som drev aktivt ikke-kristne foresatte til stortingsplenen. Jeg fikk fritak fra deler av KRL-undervisningen i første halvdel av barneskolen. Da jeg begynte i sjetteklasse, på en ny skole, søkte vi ikke om fritak. Det ble stille erkjent hjemme at jeg var gammel nok til å ikke la meg frelse av pedagogiske fremstillinger av Paulus? brev. Faget var de påfølgende årene like selvsagt som samfunnsfag. Det var ikke før på den videregående skolen, i 2006, at jeg ble gjort oppmerksom på at faget ikke lenger het Kristendom-, religion-og livssynskunnskap, men Religion, livssyn og etikk, forkortet til RLE. Jeg må innrømme at jeg som elev i Osloskolen ikke merket all verdens forskjell.

Kristelig folkeparti har nå gjort det mange lenge fryktet, skrudd tiden tilbake. Partiet har gjennom de siste ukenes sonderinger blant annet forhandlet frem en «K». Det nye kristendom-, religion-, livssyns-og etikkfaget, KRLE, gjeninnfører KRL-fagets prosentfordeling. Meg bekjent er det likevel ingen som vil endre fagets kompetansemål. Dessuten har muligheten til å vektlegge kristendom i undervisningen alltid vært tilstede i RLE, ettersom det hele veien har vært opp til «lokalt nivå å disponere undervisningstid ut fra innholdet i kompetansemålene» i følge Utdanningsdirektoratet.

Jeg mistenker at skoleelever ikke vil merke all verdens forskjell mellom RLE og KRLE. Men hva om KRLE ikke bare er en symbolsk seier for kristendemokratene, hva om kristendommen faktisk får en betydeligere rolle i faget? Læreplanen er per i dag strukturert slik at faget består av tre hovedområder. Kristendommen fyller det første området, det andre består av islam, jødedom, buddhisme og livssyn, og den siste bolken er filosofi og etikk. Nå er det engang slik at de abrahamittiske religionenes fortellinger på mange områder overlapper. Fordypning i én av disse kan hende gjør det lettere å forstå både likhetene og ulikhetene mellom to av de andre religionene skoleelever introduseres for. Fordypning i én religion er også en mulighet til å få grundig eksemplifisert religionsvitenskapelige begreper. Det er kunnskap man kan anvende når man videre studerer andre religioner. En forankring kan være med på å gi kontinuitet i faget.

Det trenger altså ikke være negativt at tyngdepunktet i den norske skolens religionsundervisning faller på kristendommen. Man trenger verken sokne til eller være særlig glad i religionen for å forstå at den er og kan være et viktig instrument i forsøket på å forstå andre religioner. For å ikke nevne at den også er viktig i forståelsen av den sekulære humanismen og utviklingen av hele den vestlige kulturen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s